Risiko versus avkastning: en forklaring

På Lendahand kan folk investere i lokale partnere (banker og andre finansinstitusjoner) eller direkte i gründere. Avkastningen på disse investeringene ligger nå på mellom 2,5 og 8 prosent per år. Det er litt av en forskjell. Men hvilken pris betales?

Gratis lunsj

Hvis du spør profesjonelle investorer som forvalter store porteføljer, om hva som er den viktigste faktoren når de skal vurdere den relative attraktiviteten til et finansielt instrument, er det stor sjanse for at de vil svare: risikoen, eller med andre ord volatiliteten.

Man kunne kanskje forvente at de ville nevne "forventet avkastning", men den aksepterte teorien er at avkastning er en funksjon av risiko. William Sharpe fikk Nobelprisen for denne observasjonen (kanskje CAPM ringer en bjelle). Det risikojusterte avkastningsmålet som er oppkalt etter ham, Sharpe-ratioen, er også mye brukt av institusjonelle investorer.

I tillegg til Sharpe, som for eksempel Markowitz, har andre nobelprisvinnere formalisert forholdet mellom risiko og avkastning. Konklusjonen er alltid den samme: På lang sikt kan risikoen bare reduseres - uten at det går på bekostning av forventet avkastning - hvis investeringene er diversifiserte. Dette er også kjent som den eneste gratislunsjen i finansverdenen. Hvis du legger til en risikofylt investering i porteføljen din, kan det føre til redusert porteføljerisiko, avhengig av korrelasjonen mellom denne investeringen og resten av investeringene dine. Og jo mer du kan diversifisere, desto bedre.

Er du fortsatt med meg?

Risikoreduksjon

I tillegg til diversifisering kan du se på avkastning som prisen du betaler for å påta deg en viss risiko. Det kan for eksempel være risikoen ved å plassere penger i ABN AMRO, der staten kanskje ikke vil være i stand til å aktivere innskuddsgarantiordningen hvis banken kollapser. En svært liten risiko, og derfor en relativt lav avkastning.

Videre langs risikoavkastningsspekteret finner du muligheter for å investere (for eksempel gjennom Lendahand) i solenergiselskaper i Afrika. Les her hvorfor det er en flott mulighet, og hvorfor den har en annen risiko- og avkastningsprofil. Du kan få 8 % rente per år for noen av disse prosjektene. Det er imidlertid en ung bransje med mange ukjente variabler. Kortene er ennå ikke delt ut. En høyere avkastning er derfor forenlig med den høyere risikoprofilen.

Tre tips til investorer: Diversifiser, diversifiser, diversifiser

Du kan altså lene deg tilbake og spare i en av de store bankene i Nederland, investere i et solenergiselskap i Afrika, eller velge noe midt imellom på risiko-avkastningsskalaen. Du kan for eksempel investere i obligasjoner fra en utenlandsk bank som står under tilsyn av den nasjonale sentralbanken i landet, har vært aktiv i lang tid og har en betydelig låneportefølje. En slik investering innebærer relativt sett lavere risiko og rettferdiggjør derfor en lavere rente. Med en utenlandsk bank er det selvfølgelig alltid en sjanse for at du kan tape hele investeringen din. Det finnes tross alt ingen innskuddsgarantiordning.

Teoretisk sett bør man, så lenge risikoen er rimelig priset, være nøytral til å investere i en aktør med lav risikoavkastningsprofil kontra en aktør med høy risikoavkastningsprofil. Som beskrevet ovenfor bør den frie investerbare kapitalen spres på mange ulike profiler og tilbud. Det anbefales alltid å beholde en ansvarlig del som sparing og investere resten i en diversifisert investeringsportefølje.

Konklusjon

Det er ikke alltid lurt å gå for prosjektene med de høyeste rentene. Igjen, diversifisering er den eneste gratis lunsjen, og hvis rentenivået gjenspeiler risikoen, vil du vanligvis også ønske å investere i parter som tilbyr lavere renter.

Det finnes selvfølgelig unntak: En håndfull mennesker kan konsekvent slå markedet ved å velge de riktige investeringene. Men vær forsiktig. For å sitere John Keynes:

"Markedet kan være irrasjonelt lenger enn du kan være solvent."