Hvordan penger får et ansikt i Zambia

Dette blogginnlegget er skrevet av Arno Huibers.

Sammen med Ella van Kranenburg, Heini Withagen og Lendahand s Peter Heijen og Thomas Plaatsman reiste jeg til Zambia for å se med egne øyne hvor pengene mine som investor ender opp. Vi betalte selv for denne reisen.

Fred og ro. Ingen tutende biler. Fartsdumper og rumlefelt overalt. Knapt noen syklister, mest fotgjengere. I byen, utenfor byen, midt i ingenmannsland, fotgjengere overalt. På vei til Lendahand's partnere kjører vi langs endeløse veier med falleferdige boder. Eller bare bord under den brennende solen med dusinvis av metervis av tomater. Hver bod har sin spesialitet: fra plasttøfler til inngangsdører av tre. Noen ganger gjemmer selgerne seg i skyggen av et og annet tre. Hvem er disse selgerne? Og hvordan tjener de til livets opphold? Jeg skal se hvordan lånene mine blir brukt i praksis.

Forestill deg følgende

Hva om du lager mat på trekull tre ganger om dagen i et 16 m² stort ettromshus for en familie på seks personer? Det finnes ikke noe avtrekk for røyken, bortsett fra når du åpner døren. Du puster inn svart røyk tre ganger om dagen. Ikke rart at forventet levealder synker med 20 til 25 år, blant annet på grunn av denne måten å lage mat på. Vi besøker to av Lendahand s partnere som markedsfører kokeovner. Den ene partneren reduserer bruken av trekull med 75 %, mens den andre bruker rester av trepellets. Sammen bidrar disse partnerne til bedre helse (mindre røyk), økonomi (lavere kostnader) og miljø (nesten ingen CO2 og trær spares).

Solen i Zambia

Vi besøker flere butikkeiere som bruker investeringene til å holde virksomheten i gang og vokse. Det er ganske vanskelig når strømmen ofte går, slik at frysere må tine. Jeg legger merke til at disse menneskene ikke bruker selvforsynte solcellepaneler. Selv om Zambia genererer ren energi gjennom vannkraftverk, er solen den kraftigste energikilden. Solcellepaneler ville gitt disse butikkeierne jevn strømtilførsel. Denne turen har inspirert meg til å fokusere mer på Lendahand sine solcelleprosjekter i fremtiden.

En salgsstrategi som holder

En selger av TV-er, solcelledrevne lamper og kokeovner bor i en liten hytte, milevis fra sivilisasjonen. Han selger mellom 12 og 20 produkter hver måned. Hvordan finner han kjøpere? "Jeg bare venter." Kjøperne finner ham gjennom jungeltelegrafen. I løpet av vår korte samtale kommer det inn en bestilling per telefon. En mobiltelefon i villmarken føles spesielt. Han må bare vente på ordrene sine. Selv om det ikke er min foretrukne måte å selge på, føles det mindre meningsløst enn å drive en av disse bodene langs veien. Om kvelden ser haugene med tomater like høye ut. Nok en grunn til å støtte ekte gründere.

Hvor min rolle som investor og kunstner møtes

Denne turen til Zambia har lært meg mye. Delvis takket være ekspertisen til mine medreisende, men absolutt også takket være menneskene vi møtte på stedet. Min tillit til kvaliteten på Lendahand sine valg har vokst ytterligere. På denne reisen kom min rolle som investor og mitt yrke som kunstner sammen. Jeg hadde herlige stunder med hånddukken "den lille vaskebjørnen", et lommetørkle som forsvant og klovnenesen min. Det skapte avslappende øyeblikk, og jeg kunne bli sett på som en "klovn" i stedet for bare en vestlending med penger. På den måten fikk pengene også et ansikt.